21. januar 2006

vesle hoa

Fra jeg var liten husker jeg godt Egner sangen om Hottentotten Hoa. Jeg har altid likt denne sangen. Den husker jeg som både spennende og skummel. Denne sangen ga meg helt klare bilder av Hottentott situasjonen i Afrika. At Hoa var en tøffing var det ingen tvil om.

Den handler om den lille Hottentotten "vesle Hoa". Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa. Han hadde bare bukse på og buksa den var gjort av strå, men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott.

Han bodde i en negerkrål, for det gjør hottentotter. Der bodde også kongen sjøl og kongens undersotter. Og kongen han var tykk og blid og hadde ring i nesa si, det synes han var veldig flott for han var en ekte hottentott.

Og krålen den var gjeret inn med staur på alle kanter, og rundt om kring sprang nesehorn og ville elefanter. Når Hoa gikk med spydet sitt han speidet hit og speidet dit. Han passet seg for stort og smått, for han var en ekte hottentott.

I til sammen ni vers følger vi Hoa og Hottentottene. Høydepunktet er når Hoa oppdager Babu-stammens menn som lusker rundt på natterstid og avverger et angrep på en elegant måte. Dette blir han belønnet for av kongen sjøl.

Sangen om Hoa er ikke helt uproblematisk. Flere mener at dette ikke er en egnet sang for barnehagene rundt om kring. Hottentottene, eller San-folket og buskmenn, som de også kalles, står overfor mange av de samme problemene som samene i Norge opplevde for et halvt århundre siden. Samtidig brukes også "N"-ordet flere ganger i sangen.

San-folket er opprinnelig et jakt og sanke-folk som har enorm kunnskap om naturen. Dette gjør det mulig for dem å overleve i ørkenområder. Det er i dag om lag 85.000 buskmenn i det sørlige Afrika, hovedsakelig i fjerne områder av Kalahari ørkenen hvorav de fleste i Botswana.

Nå har jeg "Vesle Hoa" som ringelyd på telefonen min.

Få med deg hele teksten

20. januar 2006

bonn i bøtta eller klampen i bonn

Nylig har jeg reist litt i Tyskland. Nærmere bestemt i Bonn. Mye godt å både spise og drikke. Fikk også med meg en 3 timers lang operette ("Flaggermusen" av Straus) på operaen i Bonn. Jeg har ikke peilig på tysk så dette var i drøyeste laget. Men flott var det.

Noe av det jeg la merke til var den umiddelbare nærheten til plasser man ofte har lurt på hvor ligger.