12. januar 2006

grevling, kjære grevling

Jeg har tidligere lovet å ta fatt i noe av mystikken rundt grevlingen. Som du sikkert skjønner er dette et prosjekt av et slikt omfang at det vil koste både tid og krefter. Men som en beskjeden hyllest til vår kjære meles meles (se tidligere grevling innlegg) starter jeg med noen ord om "grevlingveien".

Det er jo ikke alle unt å bo i grevlingveien (her avfotografert av min med-grevling-elsker Aleksander). Ikke alle kan leve side om side med disse, ja la meg kalle dem fabeldyr. I følge gamle anekdoter er grevlingen slik at hvis den først setter tenna i noe, slipper den ikke før det knaser i beinet. Tenk å bo i en vei oppkalt etter dette sadistiske svinet.

Det som er interessant her er hva all tilgjengelig grevling litteratur forteller om dyrets matvaner. Det såkalte faktum er at grevlingens livrett faktisk er meitemark. Det eneste unntaket her er en kilde som hevder at i liket med rev og bjørn, spiser også grevlingen blåbær. En ting kan jeg fortelle deg og det er at det viskes og tiskes i grevling-kretser. Hvor sansynlig er det at et dyr (som tidl. nevnt) utstyrt med sylskarpe tenner og klør, med muskuløs kropp og viljen til å bite livslysten ut av deg, spiser mark og bær? Hvordan ekspertene kan ha oversett dette er for meg helt uforståelig. Men det er nemlig her poenget kommer. Skal vi liksom tro at grevlingen er et lite klønete dyr som subber rundt langs skogbunnen og suger til seg klissete mark? Å nei da. Hva med alt det som skjer i skogen om kvelden? Hva med alle som gikk inn i skogen men aldrig kom ut? Hva med alle lydene fra skogen om natten? og alle de gangene du lyste rundt deg med lommelykt og synes du så noen øyne som lyste opp...en katt? Herregud da, ikke vær naiv. Det var grevlingen min venn...grevlingen!

11. januar 2006

dette har du kansjke aldri gjort? (del 2)

Jeg har blitt beltelagt på en psykiatrisk akuttavdeling.

Nok en gang må jeg røpe hele historien.
Jeg har jobbet 4år i akuttpsykiatrien og dette var under en av mange øvelser. Min rolle var utagerende pasient og 4 andre personale skulle ta kontrollen over meg. Jeg holdt det gående en stund ved å løpe rundt og slenge folk i bakken. Etterhvert, våt av svette, lå jeg underst med alle oppå meg. Så bar det opp i lufta og ned i en belteseng hvor man blir spendt helt fast med tykke reimer.

Jeg kan trygt si at dette er en relativt ubehagelig opplevelse.

10. januar 2006

Bør leses


"Persepolis" er Iranske Marjane Satrapis egen historie om hvordan det var å vokse opp i Iran da prestestyret tok over. Hun forteller også mye om irans historie. Det hele er laget som en tegneserie på nesten 350 sider med kraftfulle svarthvitt-tegninger! Da Persepolis kom ut i Frankrike ble den møtt med glitrende kritikker. Boken har vunnet flere priser og er oversatt til et titalls språk...bla. norsk.

Marjane Satrapi er født i 1969 og bor nå i frivillig eksil i Paris. Hun er utdannet illustratør og har gitt ut flere barnebøker. Persepolis er hennes selvbiografi.

For ikke så lenge siden var hun på Deichmanske, avd. Grünerløkka, men dette gikk jeg glipp av.

9. januar 2006

fest

Iransk bursdagsfest i helgen. Konstant te-drikking, iranske kaker, dadler, fiken, nøtter, kalkun med persisk-styling og safran ris. Musikk og persisk dans (som faktisk er noe for seg selv) også. En norsk bursdag blir rene begravelsesfølge sammenlignet.

Etterhvert var jeg så mett at jeg holdt på å duppe av, i det øynene gled igjen vekket jeg meg selv med å si ordene "tævalådet måbaræk", gratulerer med dagen, på persisk.

Andre lekre ting som har funnet veien ned i magen min i helgen er blandt annet tunfisk pastrami med nøtte og hvitløksjy samt andebryst og confit med rødkål og kryddersjy.

En av de bedre helgene!