21. desember 2005

fryd og glede

I dag på en fullstappet trikk i sentrum var det en dame som sa hjertelig "god jul alle sammen". Ingen svarte noen ting.
Jeg sa "god jul ja". Veldig lavt.

Tror ingen hørte det.

19. desember 2005

du blir hva du spiser

For Perserne har mat hatt betydning innen medisin, filosofi og kultur i mange århundrer. Persiske leger og filosofer så på mat og drikkevarer som hovedfaktoren for å ta vare på kroppen. Å innta mat er en måte å svekke eller styrke karakteren på. Spiste man mye rødt kjøtt og fett ville det skape onde tanker og gjøre oss selvsentrerte. Likeså ville en sunn diet med frukt, grønnsaker, fisk, fugl og kronblader av roser gi oss spesielle egenskaper og gjøre oss til følsome og edle skapninger.

Fra et kulturelt synspunkt har persisk mat alltid blit sett på som næring for både kropp og sjel.

Det finnes ingen nøyaktig dokumentasjon av klassisk persisk mat. Tradisjonene blir overført fra generasjon til generasjon. Kvinner har hatt en stor påvirkning på mattradisjonen i Iran. De beste persiske kokkene var og er fortsatt kvinner.



...og som man ser på bildet er cola også ganske greit.
Ja hva trodde du? Man kan jo ikke bare spise roseblad!

det skjedde i de dager...

De forskjellige delene av Macintosh brukergrensesnittet ble ikke gjort ferdig alt på en gang. Det var resultatet av nesten fem års eksperimentering og utvikling hos Apple. Det startet allerede med Bill Atkinsons grafikk utvikling til Lisa i 1978.

Som i hvilken som helst evolusjon var det mange blindgater og mange forslag som ikke ledet frem. Det meste av dette er forsvunnet i historien. Heldigvis var Bill Atkinson, som var hoved utvikler av brukergrensesnittet, en ivrig fotograf. Han hadde et polaroidkamera med seg og tok bilder av skjermen hver gang brukergrensesnittet nådde en ny milepæl.

Se noen fasinerende bilder fra utviklingen av det revolusjonerende Mac brukergrensesnittet.


Første tegn noensinne skrvet på Lisa.


Den aller første scroll bar.

18. desember 2005

castros sigar



Dette er historien om Fidel Castros egen sigar.
Det startet i 1962. Eduardo Rivero hadde rullet sine egne sigarer siden han var 13. Han var venn av lederen for Castros livvakter, "Chicho" (Bienvenido Perez Salazar). Chicho ble brukt som prøvekanin på en av vennens sigarer. Castro som naturlig nok ikke var langt vekke kjente lukten av denne sigaren og ble meget interessert. Ikke lenge etter ble Rivero rekruttert som Castros pesonlige leverandør av sigarer, og Castro røkte kun denne ene typen (I ettertid har det kommet frem at blandt CIAs mange planer om å fjerne Castro, innebar mange av dem å lage en sigar enten med gift eller sprengstoff). I 1963 åpnet Castro en ny sigar fabrikk i et forlatt palass i utkanten av Havana. Han ansatte 200 tidligere prostituerte som arbeidere og Rivero som direktør. Her skulle de kun produsere den nye sigar typen og Fidel skulle selv stå for kvalitetskontrollen. Selv i dag er dette verdens dyreste sigar.

Det gikk flere år før sigaren fikk noen prislapp og til og med et navn. I mange år forble denne sigaren Castros private merke. Den enste måten å få seg en slik sigar på var i form av en gave fra Castro selv, og den ble først og fremst gitt til statsoverhoder. Den kunne ikke kjøpes for penger. Den ble det ultimate maktsymbolet. Omtrent som Zil-limousinen fra Kremls storhetstid. Både gratis og uoppnåelig.

Navnet på sigaren kom i 1968 og skal stamme fra Castros offisielle elskerinne, Celia Sanchez. Man trengte en navn som ikke ble assosiert med "kolonialisme", ikke var spansk og ikke kunne forbindes med vestlig kapitalisme. Navnet skulle symbolisere kommunismens overlegenhet. Navnet ble "Cohiba", et gammel indiansk ord for tobakk og sigar brukt av de cubanske arawak-indianerene i tiden rundt Columbus ankomst.

Rivero og hans utlærte eks-horer startet en ny fabrikk i Vuelta Abajo for å ha lettere tilgang på de beste tobakksbladene. Hemmeligheten bak Cohiba-sigaren, bortsett fra valget av tobakken og det utsøkte håndverket, ligger i trippel fermentering av tobakksbladene. Den tar lenger tid å lage enn de fleste andre sigarer, opptil tre år.

I sigarens grafiske profil gikk man bort fra det overlessede og prangende fra 1800-tallet. Mavebeltet er enkelt, og esken er merket med navnet i sort typografi og en enkel og tydelig indiansk profil.



Cohiba ble introdusert på det internasjonale markedet først i 1982. Den høyeste prisen som er betalt for en kasse Cohibas er 18500 amerikanske dollar. Kassen var signert av Fidel Castro selv og ble auksjonert bort i London for et veldedig formål.

Fidel Castro sluttet etterhvert å røyke, men brukte fortsatt Cohiba som gave.



På Fidel Castros mailing liste står blandt annet Kjell Magne Bondevik.