16. mars 2008

le journal de spirou

...som det opprinnelig het. Og for oss i Norge: "Sprint".

For veldig mange år siden samlet jeg og en kamerat på tegneserien Sprint. Jeg har alltid likt serien, tegnestilen er god og historiene veldig gjennomført. Så i anledning at TVen døde meldte behovet seg for noe lett påske stoff. Derfor skal jeg nå fortelle deg litt om serien Sprint. Vær oppmerksom på at det her dreier seg om detaljerte og sære opplysninger med høy geek-faktor, helst for spesielt interesserte.

Serien ble opprinnelig laget av den franske tegneren Robert Velter allerede i 1938. Da var det bare en kort stripe som en liten del av bladet "Le journal de Spirou". Og Spirou, altså Sprint, var hovedpersonen, Sprint var i utgangspunktet piccolo og var kledd deretter i rød dress med liten flat hatt. Han hadde også en kompanjong, ekortnet Spip. Dette høres kanskje vel og bra ut, men vent... Andre verdenskrig kom og den tyske okkupasjonen av Frankrike laget et helvete for serietegnerene.

I 1942 ble Robert Velter tatt som krigsfange og kona Blanche tok over tegningen av Sprint. Etter en stund ble det for vanskelig for ekteparet å gjennomføre tegningen, og de solgte rettighetene til forleggeren Dupuis. Dette førte videre til at andre kom inn som faste tegnere av Sprint.

Da Sprint kom tilbake som normalt etter krigen ble det gjennom den nye tegneren Jijé innført flere karakterer. Her kom Kvikk inn i bildet. Sprint og Kvikk ("Spirou et Fantasio") er to eventyrlystne jounalister/detektiver som stadig havner i thriller lignende eventyr, gjerne sammen med venn og oppfinner greven av Champignac. Paulus Champignac holder til i et stort gammelt slott ute på den franske landsbygda. Riktig så idyllisk, men også utgangspunkt for de mest action-spekkede historier. Og Sprint går fortsatt i piccolo uniform...uten at det er noe rart med det.

Forsiden på "Sprint og Kvikk i New York"

Forsiden på "Hvem kan stoppe Cyanida?"

I 1946 ga Jijé serien videre til sin elev Franquin. Jijé ble allerede på denne tiden sett på som en veteran i belgisk tegneseriekunst og en svært ettertraktet læremester. I en periode bodde Franquin og to andre elever hos Jijé i Waterloo, og disse blir i ettertid refert til som "la bande des quatre" (firerbanden). Det bør også nevnes at tegnestilen som ble utviklet i denne perioden kalles "école de Marcinelle" (Marcinelleskolen), som henviser til forlaget Dupuis lokaler i Marcinelle.

Flere tegnere var innom før Philippe Tome (tekst) og Janry (tegninger) tok over på 80-tallet. De skulle få en mer langvaring tilknytning til serien. Etter min smak var dette Sprint på sitt beste. De tok for seg temaer som bioteknologi, menneske vs. robot og tidsreiser. Jeg synes de på best måte klarte å få til historiene med blanding av humor og spenning. For ikke å snakke om detaljer i tegningene. Jeg skulle gjerne sett at de hadde fortsatt.

Et utdrag fra "Virus"

I serien ble det gjennom årene skapt diverse oppfinnelser, og greven av Champignac sto gjerne bak. Flere av disse har nærmest fått kultstatus hos leserene. Da spesiel de forskjellige fartøyene. Disse er det også laget mange små modeller av. På utstillingen Autoworld i 2006 ble det laget en fullt kjørbar "Turbo I" som var en relativt spenstig personbil. Ellers dukker det stadig opp flotte gamle Citroen og Renault biler i serien.

Turbo I slik den fremstår i serien

Samlerobjekt - modell av Turbo I

I 1998 forsøkte Tome og Janry å fornye serien med en mer realistisk grafisk stil og en mørkere tone enn leserne var vant til...og ønsket. Pga. av "feilskjæret" frasa Tome og Janry seg ansvaret for serien.

Tome og Janrys første og siste utgave med fornyet stil

Etter dette lå serien død i 6 år før den ble gjenopptatt av nye tegnere, som noen mener ikke har videreført seriens "ånd" slik den var på sitt beste.

Det er nå vanskelig å få tak i Sprint, ønsker man de eldste bladene kan noe kjøpes på nettet, men da kun på fransk. Det blir sagt at det er mange belgiske og franske serieskaperes drøm å overta denne serien.

Ingen kommentarer: