Veien gikk forbi Seljordvannet, Seljordormens tilholdsted. Det finnes beretninger om denne skapningen i skriftlige kilder fra midten av 1700-tallet. Gjentatte ganger er det gjort forsøk på å finne ormen, men da har`n gjemt seg vettu. I Seljord kan de friste med blant annet "Sjøormen kro", men jeg valgte å menge meg med de lokale og tok en burger på et helt ok gatukök like ved vannet.
Morgedalhotell ble det naturlige overnattingsted. Et stille koselig hotell med "the shining" vibber. Det går gjetord om hotellets karamellpudding. Til tross for at bygda er kjent som den moderne skisportens vugge så jeg ikke et eneste menneske på ski. De innfødte fortalte mer enn gjerne om hvor tidlig de stod opp om morgenen for å rekke en tur på ski eller en tur på isen for å fiske, før jobb. Jeg for min del tror de har det mest i kjeften.
Turens nyhet: Spiste surkål, noe jeg ikke trodde jeg likte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar