I dag døde en veldig kjær venn fra oss. Han var en av de tapreste og stolteste menneskene jeg kjenner, og jeg kjente han fra han ble født. Alt for lenge av sitt bare 25år lange liv har han levd med sykdom og umenneskelige smerter. Det eneste som kan gjøre dette lettere for oss er at han ikke har det vondt lenger.
Han var en veldig god person. Uredd og alltid opptatt av å leve livet og planlegge framtiden, antageligvis til siste sekund. Han var en man kunne regne med, uansett. Det beviste han selv i sine mørkeste stunder, og de ble det mange av.
Han var spesiell og jeg var veldig glad i han, men man føler vel aldri at man fikk vist det nok. Han vil bli sårt savnet av mange.
Tusen takk for mange utrolig gode år, Lars Olav.
Jeg håper du har det godt nå.