basic cigar skills - del 1: historie

Sigarens opprinnelese er uklar. Det tidligste sikre spor som er funnet er fra 900-tallet hos Mayaene i Mellom-Amerika. På den tiden hadde Mayasivilisasjonen allerede eksistert i 2000 år, så noe nøyaktig dato for når den første sigaren ble røkt finnes ikke. Men lenge siden er det. Dengang som nå ble tobakk og sigarer brukt som nytelsesmiddel. Den medisinske og religiøse nytten har derimot dabbet noe av. Columbus beskrev i 1492 denne skikken som han observerte hos de infødte i den nye verden. Men siden han var mer gira på gull og glitter ble det med observasjonen. Senere ville det vise seg at innførselen av tobakk kom til å bety langt mer for Europa enn alt gull de noen gang fant.

Columbus utforsket ikke selv Cuba, men sendte et par andre karer inn i landet for å se seg om. En av dem, Luis de Torres, kan kanskje sees på som sigarens første martyr. Han ble senere sett gående og røyke en sigar i en av Madrids gater og ble dømt til ti års fengsel for hekseri. Senere sørget selvfølgelig presteskapet i Spania for å få laget verdens beste sigarer til eget bruk. Munker og de kongelige var blant de få som fikk lov til å dyrke denne merkelige planten med store grønne blader og kunne melde at å røyke bladene rullet sammen som en pinne "ga klare og lykkelige tanker".

Midt på 1500-tallet hadde den franske Jean Nicot business med de spanske kongelige og oppdaget at denne nye urten ble dyrket i den kongelige hagen. Han sørget for å få med seg noen frø som visst nok skulle kunne kurere hans syke kokk. Kokken kom seg på beina igjen, men ikke nok med det. Nicot (derav nicotin) oppdaget også at tobakk kunne kurrere all slags hudlidelser, problemer med hjernen og diverse andre sykdommer. Så derfor, i de neste 200 årene, ble tobakken sett på som ren medisin i deler av Europa. Alikevel ble ikke det å røyke sigarer noen stor suksess.

Det første landet hvor sigaren merkelig nok slo an for fullt var Burma. Her skal til og med barna ha røkt for fullt. Jeg har lest at Burmeserne fant på å stikke store hull i øreflippene slik at de kunne henge sigarene sine der og på den måten få hendene fri til andre ting. Praktisk!

I 1779 fikk en tysk tobakksfabrikant tillatelse av pave Pius VI i Roma til å produsere og markedsføre "bastoni di tabacco" (tobakkspinner). I 1816 fulgte resten av Vesten etter. Sigarer ble produsert i nesten alle de store byene, USA kastet seg også på bølgen. De fleste med tobakk dyrket lokalt. Men hva med øya hvor sigaren opprinnelig kom fra?

Cuba hadde i starten liten status som sigar sted for Europeere, men senere ble det uten forbehold betraktet som hjemsted for den aller beste tobakken. De store plantasjene på Cuba, som fortsatt var under spansk styre, blomstret opp. På 1800-tallet var ikke tobakk lenger et legemiddel, men kun til nytelse. Og med varierende avgifter på importerte cubanske sigarer, til tider kostbart. Sigarrøyking ble svært populært blant fasjonable gentlemen i England og Frankrike. Sigarmoten begynte å ta form med røykevogner, røykerom, sigardivaner, røykejakker (derav smoking), røykeklubber osv.

Det kan nevnes at sigaretten også dukket opp på denne tiden og ble sett på som en mer demokratisk og folkelig utgave av sigaren. Den ble "oppfunnet" av fattige i Sevilla som plukket sigarstumper opp fra bakken, knuste dem og rullet tobakken inn i papir. Sigaretten/papirsigaren overtok etterhvert for sigaren som den vanligste måten å røyke tobakk på. Toksikologisk junkfood kaller jeg sånt.