macropinna microstoma!

Her, kjære lesere, vil jeg presentere et bevis på naturens kreativitet og fantasi. Jeg ble ganske så fascinert av denne utrolige skapningen.

Macropinna microstoma eller barreleye fish er kort fortalt en fisk med et gjennomsiktig hodeparti. Og nettopp det byr tydeligvis på visse interessante muligheter. Øynene for eksempel behøver ikke lenger å sitte på utsiden av hodet, de kan være trygt plassert midt inne i fiskens hode. Øynene kan dreies i alle retninger, man kan se rett opp, rett ned eller til og med ha oversikt over munnen sin innenifra mens man spiser! Praktisk? Sikkert, ihvertfall når man bor på 800 meter sammen med all slags tvilsomme vesner.

De to sorte feltene over munnen som faktisk ser ut som øyne er noe tilnærmet neseborene. Det er de to grønne kulene du ser inne i fiskens hode som er øynene.

www.dinsigar.no

Dette er det tiden har gått med til i det siste...

på isen

I år har isen på Oslofjorden mange steder vært flere centimeter tykk:)

åiåiåi...

Voksen avgjørelse.

litt stille her på bloggen?

...jeg vet jeg vet, men jeg har et stort webprosjekt på gang som jeg bruker all tiden på. Du skal snart få se! Bloggen her er på ingen måte død, og jeg garanterer at jeg kommer sterkere tilbake. Følg med!

siste nytt fra cuba

I september har de hatt to kraftige orkaner på Cuba. Hus har blitt jevnet med jorden og mange åkre og avlinger er ødelagt. De beste sigar områdene i Vuelta Abajo skal allikevel være i godt behold, og tobakksfrøene er kommet trygt i jorden. Dette betyr at de berømte dekkbladene er sikret i perioden framover.

Ryktene sier at som en følge av de vanskelige forholdene kan prisene på cubanske sigarer øke med 10% verden over. En fin anledning til å prøve noe nicaraguansk.

basic cigar skills - del 6: blind-smaking

(Dette har jeg også publisert på Norsk Sigarforum)

Jeg har alltid vært fascinert av måten sigarers smak og opplevelsen generelt beskrives. Når en sigars smak skal videreformidles benyttes som oftest utallige smaksnyanser. Smak av mørk sjokolade, lær, kremaktig nøttesmak, cedertre, osv. Det høres unektelig delikat ut. Men jeg tror mange som for første gang røyker en sigar, og som har lest seg opp på forhånd blandt de mange anmeldelser som finnes, vil få seg en overraskelse. For det smaker jo ikke mørk sjokolade. Da forstår man etterhvert at dette er et subjektivt og “tenkt” uttrykk for det som, i tilfellet ”mørk sjokolade”, for eksempel er en søt og jordlig smak. Dette er den smaken vi allerede kjenner til som vi mener best kan beskrive det sanseinntrykket vi får av sigaren. Og dessuten, hvem har vel smakt lær eller cedertre.

Nettsteder, magasiner og lignende som gir analyser av smak, kårer årets sigar og settter søkelyset på grader av kvalitet har en stor markedsføringsverdi for produsentene. Alle er selvfølgelig tjent med industriens interesse av å produsere kvalitet, men som sigarentusiast er det ved for mye av denne påvirkningen lett å miste evnen til å vurdere objektivt.

Det kjente Cigar Aficionado Magazine bruker et 100-poengs system (opprinnelig fra Wine Spectator magazine) med kategorier som utseende, røyke karakteristikk, smak og helhetsinntrykk. Med dette som verktøy kommer de fram til hvilke sigarer de mener er på topp i verden. Men hva synes du?

Jeg er overbevist om at den største gleden ved å røyke sigarer er selve vurderingen og gleden ved å selv finne fram til en favoritt. Derfor synes jeg man skal gjøre nettopp det, finne fram til en favoritt helt selv. Så her kommer oppskriften på smaking uten påvirkning av pris, tidligere rangering og merkenavn: blind-smaking.

Forberedelse
Litt av poenget her er at du ikke skal vite hvilke sigar du røyker, defor må personen som kjøper sigarene være en annen en den som skal ta seg av røykingen. Medhjelperen skal også ta av magebeltet på sigarene og erstatte det med en papirlapp med kun et nummer på. Lag deg et skjema hvor du noterer ned kommentarer og poengsum for hver sigar med de følgende kategoriene.

1) Estetikken
Se på dekkbladet og selve utseende på sigaren. Har den en glatt og oljete overflate, eller er dekkbladet grenete og grovt. Og hva med fargen. Lag deg et inntrykk av utseende. Er dette en innbydende og delikat sigar, eller kunne noe vært bedre. Gi poeng på denne kategorien fra 1 - 6.

2) Sammensetning
Hold sigaren mellom fingrene, og press lett langs hele lengden. Er den fast, eller har den myke felter? Hvordan er vekten og størrelsen. Føles den kompakt og fin eller ubalansert? Hvordan lukter sigaren nå før den er tent? Her det din egen mening som teller.

Tenn så sigaren og legg merke til hvordan den trekker og brenner. Må du jobbe for å holde fyr på den? Brenner den jevnt? Legg også merke til asken. Er den fortsatt fast og fin, eller drysser den konstant? Gi poeng etter helhetsinntrykk på denne kategorien fra 1 - 6.

3) Smak og aroma
Trekk fra sigaren og kjenn på smaken. Gjør først en vurdering om det er en sterk og fyldig sigar eller om den heller mot mer milde og lette toner. Let så etter undertoner som oppleves som søte, sterke, brente, rå eller planteaktige. Noter dem ned og kommenter hvorvidt de er gode. Disse endrer seg gjerne underveis til å bli mer komplekse og fyldige. Vær også bevisst på å ikke røyke sigaren for varm.

Kjenn så på smaken du sitter igjen med i munnen etter hvert drag. Ettersmaken kan være en god indikator på kvalitet. Er ettersmaken behagelig, er det en smak du nyter? Om man konstant sitter igjen med en bitter smak, blir det gjerne til at man raskt tar et nytt trekk for å få den bort.

Gjør en helhetsvurdering på smak og aroma og gi poeng fra 1-6. Ta også med notater og beskrivelser.

4) Generelle kommentarer
Bruk denne kategorien for kommentarer om sigarens egenskaper som havnet utenfor de andre postene. Et perspektiv som kan være verdt å få med her er tanker om når denne sigaren egner seg best. Noen sigarer er perfekte etter et stort måltid på kvelden, men ubehagelige tidlig på dagen. Faktorer som årstid, tid på dagen og stemning spiller også inn på opplevelsen.

Ta med generelle kommentarer og meninger som for eksempel hvorvidt dette er en fantastisk sigar du kunne tenke deg å røyke igjen, eller om dette rett og slett var en litt kjedelig opplevelse. Gi sigaren poeng på denne kategorien fra 1-6.

Har du vært igjennom alle kategoriene og gitt poengsum regner du ut gjennomsnittet og fører det på som endelig poengsum for sigaren nederst i skjemaet ditt.

På denne måten har du selv funnet ut hva du synes om en sigar uten å bli begrenset av hva andre har ment før deg.

basic cigar skills - del 5: røyke en sigar

Når det kommer til det å røyke en sigar er det fristende å si at det ikke er noe hokus pokus, men det ville nok ikke vært helt rettferdig. Og ikke så morsomt heller. For en entusiastisk sigar-røyker er selve røykingen et rituale, og et rituale defineres nettopp som å være en handling man utfører etter bestemte regler. Med respekt for hva en sigar er, arbeidet som ligger bak og betydningen både som vare og nytelsesmiddel gjennom tidene, er det alltid noe litt høytidelig ved å røyke en sigar. Det er meningen man skal ha god tid når man røyker. Man slapper av og tar seg tid til å gjøre alt riktig for å få det beste ut av sigaren.

Det er sagt mye flott om sigarer. Noen sier at sigaren får dem til å stresse ned og slappe av, noen sier at "cigaren løser opp og får tankene til å flyte lettere" og noen sier at "hvis de ikke har sigarer i himmelen kommer de ikke til å dra". I tidligere tider ble sigaren og tobakk generelt ilagt nærmest gudommelige egenskaper, med både medisinsk og meditativ virkning. Sigarens medisinske virkningen er nok vanskelig å forsvare, men som avkobling og kos tør jeg å si den er uovertruffen.

Men tilbake til noe mer håndfast. Sigaren er lukket i enden du skal ha i munnen og må derfor, som en del av "ritualet", kuttes. Synes du dette høres for pompøst ut? Langt i fra, det er skrevet side opp og side ned om korrekt kutting. Og har du brukt ukelønna på en god sigar er det ulovlig å ødelegge den i det du prøve å kutte. Jeg går ikke inn på utvalget av kutte-redskap som finnes, annet enn at det må være noe som er skarpt og sigarkuttere får man over alt. Man skjærer bort en liten flis i hode av sigaren slik at den fortsatt har skuldre. Capiche? No? Sigaren er avrundet (med noen unntak) i enden den skal kuttes: hodet. Kutt av slik at starten på avrundingen er igjen. Kutter du for mye vil dekkbladet løsne mens du røyker. Etter kuttet setter du munnen på åpningen og sjekker at trekket er ok.

Da er sigaren kuttet og vi er klare til å fyre opp og her skal du ikke slurve. Til å renne en sigar brukes som regel en butan-lighter eller egne sigarfyrstikker. Bruk aldri bensinlighter eller et stearinlys fordi det setter smak. Nå må vi huske at sigaren er en rull av fuktige (optimalt rundt 70% fuktighet) tobakksblader og brenner på en helt annen måte enn en sigarett som er laget av papir.

Hele poenget nå er å helt fra starten av få skikkelig fyr. Får du ikke det vil den ulme og bli sort og brent, og smaken deretter. Hold sigaren mellom tommel og pekefinger og drei den sakte rundt mens du holder lighteren slik at flammen akkurat ikke berører tuppen. Gjør dette til du har fått en jevn glødende tupp. Du skal ennå ikke trekke fra sigaren, men snu brennflaten mot munnen og blås forsiktig for å se det glødende området tydeligere. Ta tiden du trenger. Gløder det jevn over hele flaten kan du sette sigaren i munnen, trekke flere ganger mens du fortsetter å dreie den rundt med flammen mot tuppen. Snu brennflaten mot munnen igjen og blås for å sjekke resultatet. Har du fått et solid glødende område ytterst på sigaren er vi klare! Om sigaren tar fyr med en stor flamme mens du tenner snur du den bare mot munnen og blåser for å slukke flammen.

Da er vi i gang serru! En nybegynner feil er å trekke for intenst av sigaren. Dette gjør sigaren for varm og ødelegger smaken (og at du enten spyr eller svimer av, som også kan ødelegge stemningen:) Trekk en gang i blant, kos deg og legg gjerne fra deg sigaren i et rent askebeger om du trenger en pause. Skulle sigaren slukne er det bare å ta et par trekk med lighteren mot tuppen så er du i gang igjen. Mens jeg har skrevet dette innlegget har jeg tent på igjen 4 ganger. Helt etter boka. Og du skal selvfølgelig ikke trekke røyken ned i lungene, prøv så skjønner du hvorfor. Smaken kjenner du uansett bare i munnen.

Det er mange meninger om hvor mye man skal røyke av en sigar. Men drit i alt du har hørt og røyk så lenge det smaker godt. Likeså diskuteres det om magebeltet skal taes av eller være på. Det nevnes i alle sigarbøker jeg har lest som en sak med sterke meninger for eller imot. Dette er helt klart et tema for folk med for mye fritid, så vi lar det ligger. Du skal ikke knipse av asken ytterst på sigaren mens du røyker. Den detter av når den er klar. Når du er ferdig skal ikke sigaren stumpes, men bare legges i askebegeret og slukne av seg selv.

Et par tips til slutt.
Ikke kast bort en god sigar ved å røyke den på fest, og skal du drikke noe til så velg helst noe med svak smak (eplejuice eller te anbefales). Sigar og cognac er liksom en sak, men da bør det være en veldig god cognac og en sigar du ikke er for glad i. Etter en slurk cognac er smaksansen så forstyrret at du kunne ha røyket sandalene dine uten å ha merket det.

"A woman is only a woman, but a good cigar is a smoke"
Rudyard Kipling.

å javel

I går fikk jeg et brev fra Tollveneset hvor de fortalte at de hadde åpnet en pakke jeg har bestilt fra utlandet, og at de i den anledning så sitt snitt til å presse meg for enda mer penger. Så grytidlig idag satt jeg kurset ut mot østkanten til et sted som heter Postens godssenter. Og dette er så langt ut på østkanten at man må bytte buss flere ganger, og stedene begynner å få tulle navn ("Tittutveien, blåsbortveien" osv.). Her ute, hos selveste Posten, skulle jeg bli gjenforent med mine kjære varer.

Etter å vært igjennom diverse køer og kølappsystemer, kunne en toller ta imot meg. Etter 5 minutters vild trykking på en pc hadde hun funnet ut at jeg skyldte dem 700 blanke norske kroner (sadist!). Og dette i tillegg til det jeg allerede har betalt. Jeg tok det hele med fatning og sa at dette var da stas, men kanskje litt mye for kun 5 sigarer. For meg høres dette ut som tollavgiften på heroin.

Jeg skjønte hvor det hele bar henn, så jeg beit tenna sammen og sa at det var helt uaktuelt å betale så mye og at de bare kunne kaste sigarene (barnemordere!). Dette var en avgjørelse helt etter tollerens smak, og hun strålte som en sol. Det eneste jeg ba om var å få se sigarene mine før de ble kastet. Og trygt plassert på motsatt side av en skranke, fikk jeg holde sigarene i hånda. Her snakker vi Nicaraguanske sigarer så mørke som kokesjokolade med blanke dekkblad av ypperste klasse.

I det jeg gikk så jeg at en annen toller dude tok opp sigarene mine og sa noe til sjefs-sadisten. Jeg hørte ikke hva de sa, men etter uttrykket hans å dømme havner nok ikke de sigarene i søppla.

Puta!

den maltesiske kanon

gratulerer med dagen til fidel og meg

Da undertegnede og Fidel har bursdag på samme dag, vil jeg benytte anledningen til å ønske til lykke med dagen til en av verdens mest karismatiske og interessante personligheter. En kjempe i historien, elsket og hatet. Og til Fidel også da.

finally!

basic cigar skills - del 4: velge en sigar

La oss si at denne serien av innlegg har fått deg såpass i gang at du har lyst til å kjøpe en sigar. Da bør du unne deg en god sigar, og de kjøper du ikke på bensinstasjonen. Ta turen til en spesialforetning om det finnes i nærheten. Skal du handle i butikk i Oslo vil jeg anbefale Sol Cigar (Henrik Ibsen gt. 28). De har en walk-in humidor full av diverse godsaker. Uansett hvor du handler så prøv å få et inntrykk av om sigarene oppbevares riktig. Det er avgjørende for kvaliteten at sigarene ligger i et sigarskap (humidor) hvor luftfuktighet og temratur er regulert.

Å handle på nett er enda enklere (f.eks. www.sigar.com), men da er det en fordel å vite litt på forhånd. Og her kommer det.

Det er ikke noe poeng å kjøre på med en enorm sigar. Er det din første kommer du uansett ikke til å få fullt utbytte. Det med store/lange sigarer er at de brenner lenge, og er det første gang kan jeg love deg at du er fornøyd lenge før den er halvveis. Så velg størrelsen corona, eller kanskje aller helst petit corona (som er ca 13 cm lang). Tykke og lange sigarer gir fordelen ved at aromaen ofte blir noe fyldigere og rundere uten at røyken blir varm, men en petit corona skal absolutt ikke undervurderes. De er strålende og en av mine favoritt størrelser.

Ok. Og så skal man velge et merke. Velg et kjent merke, da vet du det er bra. Jeg anbefaler varmt noen passende sigarer: Montecristo, Romea Y Julieta, H. upmann. Disse er middels sterke cubanere og lette å "forstå" smaken på. En god start. Ønsker man litt sterkere smaker er Bolivar og Cohiba fantastiske.

Som sagt så må sigarer oppbevares i et miljø hvor luftfuktigheten og tempratur er regulert, for at de skal holde seg. De består jo kun av bladene fra en plante og vil fort sprekke og gå i oppløsning om de tørker inn. En humidor er et rom/boks/skap hvor fuktigheten er regulert ved hjelp av fuktighetselementer og ofte litt kjemikalier. Optimalt har en humior luftfuktighet på omlag 70%, men av erfaring vet jeg at det er mye viktigere at fuktigheten er stabil enn at den er nøyaktig 70%.

Normalt har man ikke humidoren klar i det man kjøper sin første sigar, så derfor er det et par ting man kan gjøre for å ta vare på sigaren i en kortere periode. Fukt innsiden av en liten pose med noen få dråper vann, legg sigaren inn og knyt igjen. Blir det for vått og for lenge vil sigaren etterhvert mugne. En enda simplere løsning er å legge sigaren i en liten pose og presse luften ut. Knyt så igjen og legg den i kjøleskapet. Dette gjør at det lille av fuktighet som finnes inne i sigaren ikke forsvinner så lett.

For å sjekke om en sigar er lagret riktig kan du gi den et veldig lett press mellom fingrene. Den skal gi etter uten knas, for så å utvide seg igjen. Det er flere måter å sjekke kvaliteten på, men de kommer vi tilbake til i neste innlegg.

human nature

Enda et nytt verk uten mål og mening, og uten annen verdi enn selvfølgelig den kunsteriske, som da ikke er helt ubetydelig!

basic cigar skills - del 3: hvor kommer tobakken fra

Den naturlige grunnen til at Cuba produserer noen av verdens beste sigarer er dyrkingsforholdene for tobakk. Cuba er det eneste land i verden som produserer tobakk av tilstrekkelig kvalitet og variasjon til å lage alle deler av en sigar og samtidig kunne tilby et variert utvalg. Som nevnt tidligere kalles en sigar hvor alle deler (innlegg, omblad og dekkblad) er produsert i samme land for en "puro".

Det meste av tobakken som dyrkes på Cuba tilhører små eiendommer kalt "vegas". Noen av dem er privateide, som f.eks. den kjente Vegas Robaina-plantasjen (les mer om Alejandro Robaina på Wikipedia. Skrevet av undertegnede). Uansett eierforhold selger plantasjene tobakken til fastsatt pris til det statseide monopolet Cubantabaco. Det meste (og beste) av den cubanske tobakken kommer fra Pinar del Rio regionen vest på Cuba. Da spesielt Vuelta Abajo området. Det dyrkes også sigartobakk i provinsen Oriente øst på øya, og i Remedios midt på øya. Men fra disse områdene anses ikke kvaliteten å være bra nok for eksport. Så tobakken i de beste sigarene kommer fra relativt små vegas i et begrenset område på øya.

Som eksempler på kjente cubanske sigarmerker kan jeg nevne Cohiba (tidligere Fidel Castros personlige merke, og kunne kun fåes som personlig gave fra sjefen sjøl. Nå verdens mest prestisjefylte merke), Montecristo (den havanasigaren det helt klart eksporteres mest av) og Partagas (grunnlagt i 1845 er en av de eldste havanamerkene som fortsatt er i salg).

Sigar produksjonen øker stadig på Cuba for å holde følge med etterspørselen. Produsentene insisterer heldigvis allikevel på at den strenge kvalitetskontrollen vil opprettholdes. Men når USA opphever handelsblokaden sin mot Cuba vil etterspørselen etter cubanske sigarer øke enormt, og Cuba vil ihvertfall i starten få problemer med å levere. Hva som da skjer med kvaliteten er ikke godt å vite. Jeg klarer ikke helt å bli kvitt tanken på hvor barnslig blokkaden egentlig er. Ikke engang ovenfor russerne er USA så grinete. Nok om det.

Men men men, det er ikke bare Cuba som produserer sigartobakk. Vi bør nevne Den dominikanske republikk. Dette er også skikkelige saker, som mange mener kun overgås av de cubanske. USA er Den domenikanske republikks viktigste eksport marked. Noen av merkene bruker samme navn og innpakning som berømte cubanske merker, perfekt for amerikanske sigaretusiaster hemmet av blokkaden. Inntil nylig ble det nesten bare dyrket innleggstobakk i Den dominikanske republikk, mens dekkblader og omblader ble importert fra andre land.

Zino Davidoff etablerte sin egen Havanasigar i 1969, men etter en konflikt med Cubantabaco i 1990 flyttet de produksjonen til Den dominikanske republikk.

Honduras kommer rett etter Den dom. rep. som eksportør av håndlagede sigarer til USA. Honduras har et noe hardere klima med kraftig regn og vind, og mange avlinger ødelegges av orkaner og mugg. Men når de først får det til er det gode saker, som ofte er tykkere og grovere en havanablader. Altså ikke noe for kids. Fra her har vi blant annet Dunhills sigarer.

Nicaragua og Costa Rica er også med. De er kjent for krydret kraftig tobakk, spesielt egnet til innleggstobakk. Felles for alle disse sigarproduserende landene er at mye av tobakken er dyrket fra cubanske frø.

USA er muligens det viktigte landet etter Spania og Cuba i den historiske utviklingen av sigarer og sigarrøyking. Det var en gang stor industri for håndlagede sigarer i USA, men i dag lages det få kvalitetssigarer her og de større produsentene har flyttet til Mellom Amerika for å utnytte tobakksproduksjonen og billig arbeidskraft. Flertallet av sigarer som produseres i USA i dag er maskinproduserte.

Av andre sigarproduserende land bør disse også nevnes: Mexico, Jamaica, Brasil, Ecuador, Filippinene, Indonesia, kamerun, Spania, Frankrike, Storbritania, Nederland, Tyskland, Sveits og Italia.

For morroskyld kan det nevnes at Norge faktisk i mange år har hatt en jevn sigarproduksjon ved Tiedemanns Tobakksfabrik i Oslo. Dette er maskinrullede merker som Sorte Mand og J.H.A. med kvalitet deretter. Men hver mai måned starter produksjonen av 3000 håndrullede eksemplarer som selges i perioden før jul.

mondo exotica

Da er en nydelig reise i middelhavet over. Livet ombord på det gigantiske cruiseskipet var overraskende behagelig. Med et mannskap på rundt 1000 blir man vartet opp døgnet rundt og gis muligheten til å ta av the american way på et stort sett blikkstille hav. Uansett satt jeg størst pris på alle de stedene vi besøkte. Perlene langs Côte d’Azur som Nice og Monaco ga mersmak. Venezia er også et sted jeg helt klart kunne tenkt meg tilbake til. Kommer du sjøveien har du udiskuterbare fordeler med tanke på utsikt og oversikt.

Man må regne med enkelte post-cruisalske lidelser (som jeg velger å kalle det) etter en reise som dette. Det kan hende man må kutte noe ned på antall drinker per dag, man kan ikke ta kveldsigaren i Venezia hver kveld og massasje koster plutselig penger igjen. Men siden enkelte eksotiske vaner fra før av var integrert i mitt dagligliv skal jeg nok kommer meg gjennom denne vinteren også.

Ellers så har jeg tatt så mange fine bilder at jeg ikke engang gidder å vise dem.

sharon

Dette er en sharon...



...som er grunnlaget for vår lille historie. Det var en gang noe som het kaki, som er en kinesisk plomme liknende frukt. Sikkert god, men nok om den. I 1980 begynte en gruppe israelske genier å videreforedle kaki. I Sharondalen fikk de en ny avart av kakifrukt til å vokse. Derav sharon.

Sharon er for meg en perfekt frukt. Den ser litt ut som en tomat med sin gul-orange farge. Sharon er steinfri og har et tynt velsmakende skall med samme farge som fruktkjøttet. Den inneholder ikke garvesyre, slik at den er like god hard og umoden som i moden tilstand. Den er av kompakt fruktkjøtt som går mot nesten flytende når den modnes. Smaken er fyldig og søt, og likner litt på aprikos og vanilje sammen. Den spises gjerne naturell, men passer i overraskende mange retter. Det hørs bra ut? Men det er mer!

Av fantastiske egenskaper inneholder sharon mye karoten, som er bra for huden og beskytter mot sommersolen, samt at det omgjøres til A-vitamin og kan enkelt dekke hele dagsbehovet ditt. Sharon har også C-vitamin og mange mineraler. En veldig sunn energikilde (100g = bare 72 kcal). Som jeg også har lest kan gjøre underverker dagen etter en fest.

Så for et par dager siden ble jeg sugen på sharon. Jeg har besøkt alle mine eksotiske frukt-dealere, men alle rister på hode når jeg spør. Så til slutt var det en som forklarte at man får jo ikke kjøpt sharon nå. Det er ikke sesong. Men til vinteren kommer de igjen. Vær klar!

basic cigar skills - del 2: en sigar er...

...en sylinder satt sammen av tobakksblader i forskjellige lag. I motsetning til en sigarett er sigaren tvers igjennom hele blad fra tobakksplanten. Og estetikken er viktig gjennom farge, form, smak og lukt. Som kjent er de beste sigarene laget for hånd, og er forøvrig et avansert håndverk med svært lange tradisjoner. I dag produseres også sigarer maskinelt, noe som gir udiskuterbare fordeler med tanke på masseproduksjon. Disse skiller seg fra håndlagde sigarer på flere måter, og regnes for å være dårligere.

En håndlaget sigar består av følgende deler:
- Innlegget. Dette er bladene som rulles sammen og utgjør innmaten i sigaren.
- Ombladet. Legges utenpå innlegget for å samle og gi sigaren den rikrige formen.
- Dekkbladet. Dette er det ytterste laget av glatte fine blader. Dette gir sigaren ønsket utsende.

Sigarmakeren setter sammen vidunderet ved at innlegget presses forsiktig sammen og legges inn i ombladet. Tobakken rulles sammen til en sigar skjæres til riktig lengde og legges inn i en treform. Her presses sigaren i flere etapper til å få riktig form. Sigaren taes ut av formen og dekkbladet legges på. Etter dette kontrolleres hver eneste sigar nøye for hånd. Hvert minste lille avvik fjernes.

Men tobakksbladene kommer ikke akkurat rett fra planten og inn på bordet for å si det sånn. Etter at bladene er høstet sorteres de etter størrelse og fasong og henges til tørking. Bladene endrer farge fra grønne til forskjellige brun-toner. Videre skal bladene gjennom flere lange gjæringsprosesser for å utvikle de riktige egenskapene gjennom riktig mengde sollys. Blandene legges først i bunker for å avgi noe av ammoniaken og nikotinen. Deretter pakkes bladene sammen til nye baller som skal modnes ytterligere. Slik ligger bladene i inntill 10 år, og denne tiden varierer fra merke og kvalitet.

Etter denne lange perioden sorteres blandene etter hva de passer best til (innlegg, omblad eller dekkblad), Og like før en eller annen stolt sigarbonde slenger bladene på bordet så funktes de igjen slik at de blir bøyelige og lette å forme.

Mange har en oppfatning av at en sigar med hell kan ligge åresvis i humidoren din etter at du har kjøpt den, og at det vil utvikle smaken slik som med en god vin. Men har du brukt litt penger og kjøpt en god sigar som allerede har gått igjennom en 10 års fermenteringsprosess, er det sannsynligvis lite å hente på 10 år til.

Etter at sigaren er rullet lagres den igjen. Grunnen til dette er at det ikke nødvendigvis er brukt samme tobakktype i innlegget som i resten av sigaren. Det kan til og med være tobakk fra forskjellige steder i verden med forskjellig farge og aroma. Langringen gjør at tobakkstypene blandes sammen til et helhetlig resultat.

Det spanske ordet "puro" brukes ofte om sigarer. En puro er en sigar som har innlegg, omblad og dekkblad fra samme land, hvilket krever mye av egenskapen på tobakken. Det er "lettere" å få en bra smaksammensetning ved å kobinere forskjellig tobakk fra flere land. Så vidt jeg vet er det bare Cuba og Nicaragua som lager perfekte sigarer med kun egen tobakk, og derfor puro.

basic cigar skills - del 1: historie

Sigarens opprinnelese er uklar. Det tidligste sikre spor som er funnet er fra 900-tallet hos Mayaene i Mellom-Amerika. På den tiden hadde Mayasivilisasjonen allerede eksistert i 2000 år, så noe nøyaktig dato for når den første sigaren ble røkt finnes ikke. Men lenge siden er det. Dengang som nå ble tobakk og sigarer brukt som nytelsesmiddel. Den medisinske og religiøse nytten har derimot dabbet noe av. Columbus beskrev i 1492 denne skikken som han observerte hos de infødte i den nye verden. Men siden han var mer gira på gull og glitter ble det med observasjonen. Senere ville det vise seg at innførselen av tobakk kom til å bety langt mer for Europa enn alt gull de noen gang fant.

Columbus utforsket ikke selv Cuba, men sendte et par andre karer inn i landet for å se seg om. En av dem, Luis de Torres, kan kanskje sees på som sigarens første martyr. Han ble senere sett gående og røyke en sigar i en av Madrids gater og ble dømt til ti års fengsel for hekseri. Senere sørget selvfølgelig presteskapet i Spania for å få laget verdens beste sigarer til eget bruk. Munker og de kongelige var blant de få som fikk lov til å dyrke denne merkelige planten med store grønne blader og kunne melde at å røyke bladene rullet sammen som en pinne "ga klare og lykkelige tanker".

Midt på 1500-tallet hadde den franske Jean Nicot business med de spanske kongelige og oppdaget at denne nye urten ble dyrket i den kongelige hagen. Han sørget for å få med seg noen frø som visst nok skulle kunne kurere hans syke kokk. Kokken kom seg på beina igjen, men ikke nok med det. Nicot (derav nicotin) oppdaget også at tobakk kunne kurrere all slags hudlidelser, problemer med hjernen og diverse andre sykdommer. Så derfor, i de neste 200 årene, ble tobakken sett på som ren medisin i deler av Europa. Alikevel ble ikke det å røyke sigarer noen stor suksess.

Det første landet hvor sigaren merkelig nok slo an for fullt var Burma. Her skal til og med barna ha røkt for fullt. Jeg har lest at Burmeserne fant på å stikke store hull i øreflippene slik at de kunne henge sigarene sine der og på den måten få hendene fri til andre ting. Praktisk!

I 1779 fikk en tysk tobakksfabrikant tillatelse av pave Pius VI i Roma til å produsere og markedsføre "bastoni di tabacco" (tobakkspinner). I 1816 fulgte resten av Vesten etter. Sigarer ble produsert i nesten alle de store byene, USA kastet seg også på bølgen. De fleste med tobakk dyrket lokalt. Men hva med øya hvor sigaren opprinnelig kom fra?

Cuba hadde i starten liten status som sigar sted for Europeere, men senere ble det uten forbehold betraktet som hjemsted for den aller beste tobakken. De store plantasjene på Cuba, som fortsatt var under spansk styre, blomstret opp. På 1800-tallet var ikke tobakk lenger et legemiddel, men kun til nytelse. Og med varierende avgifter på importerte cubanske sigarer, til tider kostbart. Sigarrøyking ble svært populært blant fasjonable gentlemen i England og Frankrike. Sigarmoten begynte å ta form med røykevogner, røykerom, sigardivaner, røykejakker (derav smoking), røykeklubber osv.

Det kan nevnes at sigaretten også dukket opp på denne tiden og ble sett på som en mer demokratisk og folkelig utgave av sigaren. Den ble "oppfunnet" av fattige i Sevilla som plukket sigarstumper opp fra bakken, knuste dem og rullet tobakken inn i papir. Sigaretten/papirsigaren overtok etterhvert for sigaren som den vanligste måten å røyke tobakk på. Toksikologisk junkfood kaller jeg sånt.

basic cigar skills - intro

Siden jeg er en slags sigarentusiast og har stor glede av sigarer lager jeg en enkel liten serie om sigarer og alt det rundt som er fint å vite. Jeg kutter gjennom alt snobberi som ofte følger sigar guider og gir deg en god cuban-style brukerveiledning på minimum 6 deler, tilpasser norske forhold. Følg med!

Om du overhode ikke har tenkt å ta deg en sigar selv, kan du ihvertfall få nok stoff til å snakke om sigarer. Og om du fortsatt synes alt dette er teit? Synd for deg, for her kommer det.

intense violence, strong language and blood and gore

...det kommer i mai. Jeg sier det bare.

banzai!

Jeg satt meg ned for å i fullt alvor utføre litt seriøs Bonsai da jeg hørte fra kjøkkenet "ikke ødlegg den blomsten da". Blomst du, dette er et lite tre, og det du kaller å ødlegge er Bonsai etter alle kunstens regler (ref. lang film med Bonsai Master Masahiko Kimura). Uansett, jeg er absolutt inne på noe. Resultatet vil blogges.

hello world

Hils på min nye lille Podocarpus macrophylla, som av diverse årsaker fikk navnet Trevor. Ja, det er et sånt lite karate-kid tre...Bonsai kalles det. Selv om Trevor ser forsiktig ut blir han normalt opp til 30m høy. Men med saks og tvang skal jeg nok holde han nede!

naturlig sint

Som en fortsettelse av forrige innlegg, og inspirert av en av kommentarene, gir jeg deg: Naturlig sint.

naturlig sunt

Naturlig sunt, naturlig sunt. Det brukes overalt. I dag kjøpte jeg et brød som var naturlig sunt. Irriterende. Hva betyr det? At det ikke er sunt på en helt normal måte, men naturlig sunt? Etter min definisjon er en god influensa naturlig sunt. Den utvikler imunforsvaret og gjør deg sterkere. Sigarer er også naturlig sunt. De er bare laget av naturlige ingredienser, men kan ikke sies å være spesielt sunt.

revesaks

En gang når han var liten fant broren min en revesaks, helt ufrivillig. Jeg har blitt fortlat at han var på tur i skogen ved der vi bodde da han tråkket forten inn i denne brutale innretningen. Utrolig nok kom han fra episoden uten skader...annet enn sjokket da vil jeg tro. Fellen ble selvfølgelig beslaglagt av pappa, og har siden den gang for lenge siden ligget bortgjemt i kjelleren.

Men en veldig sjelden gang taes fella fram for en kontrollert demonstrasjon, hvor man med skrekk og gru innser hvor ille det kunne ha gått.

le journal de spirou

...som det opprinnelig het. Og for oss i Norge: "Sprint".

For veldig mange år siden samlet jeg og en kamerat på tegneserien Sprint. Jeg har alltid likt serien, tegnestilen er god og historiene veldig gjennomført. Så i anledning at TVen døde meldte behovet seg for noe lett påske stoff. Derfor skal jeg nå fortelle deg litt om serien Sprint. Vær oppmerksom på at det her dreier seg om detaljerte og sære opplysninger med høy geek-faktor, helst for spesielt interesserte.

Serien ble opprinnelig laget av den franske tegneren Robert Velter allerede i 1938. Da var det bare en kort stripe som en liten del av bladet "Le journal de Spirou". Og Spirou, altså Sprint, var hovedpersonen, Sprint var i utgangspunktet piccolo og var kledd deretter i rød dress med liten flat hatt. Han hadde også en kompanjong, ekortnet Spip. Dette høres kanskje vel og bra ut, men vent... Andre verdenskrig kom og den tyske okkupasjonen av Frankrike laget et helvete for serietegnerene.

I 1942 ble Robert Velter tatt som krigsfange og kona Blanche tok over tegningen av Sprint. Etter en stund ble det for vanskelig for ekteparet å gjennomføre tegningen, og de solgte rettighetene til forleggeren Dupuis. Dette førte videre til at andre kom inn som faste tegnere av Sprint.

Da Sprint kom tilbake som normalt etter krigen ble det gjennom den nye tegneren Jijé innført flere karakterer. Her kom Kvikk inn i bildet. Sprint og Kvikk ("Spirou et Fantasio") er to eventyrlystne jounalister/detektiver som stadig havner i thriller lignende eventyr, gjerne sammen med venn og oppfinner greven av Champignac. Paulus Champignac holder til i et stort gammelt slott ute på den franske landsbygda. Riktig så idyllisk, men også utgangspunkt for de mest action-spekkede historier. Og Sprint går fortsatt i piccolo uniform...uten at det er noe rart med det.

Forsiden på "Sprint og Kvikk i New York"
Forsiden på "Hvem kan stoppe Cyanida?"
I 1946 ga Jijé serien videre til sin elev Franquin. Jijé ble allerede på denne tiden sett på som en veteran i belgisk tegneseriekunst og en svært ettertraktet læremester. I en periode bodde Franquin og to andre elever hos Jijé i Waterloo, og disse blir i ettertid refert til som "la bande des quatre" (firerbanden). Det bør også nevnes at tegnestilen som ble utviklet i denne perioden kalles "école de Marcinelle" (Marcinelleskolen), som henviser til forlaget Dupuis lokaler i Marcinelle.

Flere tegnere var innom før Philippe Tome (tekst) og Janry (tegninger) tok over på 80-tallet. De skulle få en mer langvaring tilknytning til serien. Etter min smak var dette Sprint på sitt beste. De tok for seg temaer som bioteknologi, menneske vs. robot og tidsreiser. Jeg synes de på best måte klarte å få til historiene med blanding av humor og spenning. For ikke å snakke om detaljer i tegningene. Jeg skulle gjerne sett at de hadde fortsatt.

Et utdrag fra "Virus"
I serien ble det gjennom årene skapt diverse oppfinnelser, og greven av Champignac sto gjerne bak. Flere av disse har nærmest fått kultstatus hos leserene. Da spesiel de forskjellige fartøyene. Disse er det også laget mange små modeller av. På utstillingen Autoworld i 2006 ble det laget en fullt kjørbar "Turbo I" som var en relativt spenstig personbil. Ellers dukker det stadig opp flotte gamle Citroen og Renault biler i serien.

Turbo I slik den fremstår i serien
Samlerobjekt - modell av Turbo I
I 1998 forsøkte Tome og Janry å fornye serien med en mer realistisk grafisk stil og en mørkere tone enn leserne var vant til...og ønsket. Pga. av "feilskjæret" frasa Tome og Janry seg ansvaret for serien.

Tome og Janrys første og siste utgave med fornyet stil
Etter dette lå serien død i 6 år før den ble gjenopptatt av nye tegnere, som noen mener ikke har videreført seriens "ånd" slik den var på sitt beste.

Det er nå vanskelig å få tak i Sprint, ønsker man de eldste bladene kan noe kjøpes på nettet, men da kun på fransk. Det blir sagt at det er mange belgiske og franske serieskaperes drøm å overta denne serien.

herregud

Den nye 42" LCD TVen er helt død. Herregud hva skal vi gjøre?
Skal vi liksom sitte å lese bøker og sånt? Seriøst?
Neida jeg bare tuller...selvfølgelig skal vi ikke lese bøker. Vi kan jo se film på Mac´en.

dårlig skodd

Jeg "fikk smerter etter å ha gått mye i byen med dårlige sko" og diagnosen er forstuving av et ledd inne i foten. Og legen likte virkelig ikke skoene mine. Han sa likegreit at det var sunnere å gå barbeint ute enn med de skoene. Dette var selvfølgelig sjalusien som snakket. Uansett, nå er det krykker som gjelder, for "Køhler sykdom II" eller ikke - dette gjør vondt!

suma sumarum

Var en kjapp tun innom Coop Prix i dag. Damen som satt i kassa het faktisk Summera. Kor passande er det ikkje å heite Summera når du sit i kassa og jobben din faktisk er å summera?

destinasjon: kristiansand 2

Dagen hvor ordet "lett" som i "lett turbulens" fikk en ny mening. Dette kobinert av det skremmende faktum at kapteinen følte det nødvendig å si at "fly blir bygget for å tåle denne typen landing også". Det hele ble leget med en nydelig hvitløksmarinert tunfisk med risotto og mango-pesto til kveldsmat. Tunfisken sammen med den fantastiske kveiten jeg spiste sist jeg var her, for ikke så lenge siden, gjør at jeg faktisk ser meg nødt til å kåre Kristiansand til mine store fiskeopplevelsers by.


Men det er nok ikke bare tunfisken som har slått ann i Kristiansand. Fasaden på en ikke ukjent fastfood-kjede bærer preg av storhetstid.

visste du at...

Bilprodusenten Renault laget små "lette" tanks for de allierte under 1. verdenskrig, kallt Renault FT-17. Disse ble så populære at Renault endret logoen sin til en tank for en periode. Voksent.

Logo før og etter tank-perioden

Selveste FT-17

destinasjon: bergen 2

En kjapp tur tilbake og et par nye tips.
Som tradisjon har jeg alltid spist laksesmørbrød når jeg har vært i Bergen. Normalt vil jeg si at dette skal kjøpes på Bryggen, men jeg har nyheter til deg. Like ved bryggen ligger "Kjøttbasaren" det er et flott gammelt slakteri og kjøtthus fra 1875 som ble bygget for kunne selge og tilberede mat på en hygienisk og skikkelig måte. Tidligere ble slakting og salg gjort av torghandlerne ute på gaten, der man visst ofte fikk både fordervet kjøtt og kolera på kjøpet. Basaren er fortsatt åpen og inneholder nå flere små delikatessebutikker. Her kan man blant annet kjøpe og spise laksesmørbrød med mer laks og godsaker enn det som er vanlig. Kombineres gjerne med te eller kaffe av stort utvalg.

Kjøttbasarens fasade

En av butikkene inne

Delikatesseboder

Ellers har jeg oppdaget en fiffig sak på Flesland flyplass (se forøvrig baby-changing i Krakow). En tannbørste automat, greit nok, men få med deg det som står med liten tekst under: "salg, service, utleie". Jeg kunne aldri ha leid en tannbørste. Med det er tydeligvis et marked for det.

helt klart en drøm...

Å skyte min helt egne sverdfisk er en av de store dykke-opplevelsene jeg drømmer om! Kan du tenke deg hvor heftig det må være? Herregud...

god jul

hytte ved sjøen...

Absolutt en hytte etter min smak. Ikke så alt for langt til vannet.

some glorious day...

jefs cat

Jef Raskin (1943–2005) var sansynligvis blant de aller viktigste personene i utviklingen av Macintosh-maskinen og alt det Macintosh er kjent for. Mens Apple jobbet med utviklingen av Apple III, oppfordret han Apple til å gå i retning av en ny type maskin. En maskin som skulle være langt mer brukerorientert, en maskin for alle. Jefs favoritt eple var typen Macintosh. Det synes han var et passende navn.

I 1979 fikk Raskin ansvar for å opprette og lede gruppen av tilsammen 5 utviklere som skulle jobbe med prosjekt-Macintosh. Raskin var spesialist på brukergrensesnitt mellom menneske og datamaskin. Han hadde mange ideer og tanker for den nye revolusjonerende datamaskinen. Det sies at Steve Jobs forsøkte å stoppe utviklingen av Macintosh hele tre ganger, til fordel for videreutvikling av Apple III.

Etter at Macintosh ble lanser sa Jef Raskin at om han skulle redesigne Macens mus skulle den ha tre knapper isteden for en. Han ville hatt to knapper oppe på musen som skulle være merket "Select" og "Activate", og en knapp på siden merket "Grab" som skulle bli aktivert ved at man klemmer på siden av musen. Det morsomme her er at dette nesten er en perfekt beskrivelse av den ganske så nye "Mighty mouse" fra Apple.

I 1982 forlot Raskin Apple helt og startet Information Appliance. Her fikk han realisert flere av ideene han hadde hatt for Macintosh, men som det ikke hadde blitt noe av. Information Appliance utviklet sin egen maskin og solgte den til Canon. I 1987 kom Raskins maskin ut som Canons "Canon Cat" (også kalt "den virkelige Macintosh").

Canon Cat var en innovativ godbit, men ble ingen komersiell suksess. Raskin selv hevdet at mangelen på suksess skyldes at Steve Jobs omtrent på samme tidspunkt presenterte sin NeXT maskin for Canon (historien om Jobs og NeXT blogges neste gang). Uenighet internt i Canon skal ha vært årsaken til at Canon Cat ble avsluttet. Selve Canon Cat-maskinen er et innlegg for seg selv. Det får bli en annen gang.

Raskin skrev boken "The human interface" om hans egne ideer for datamaskiners brukergrensesnitt, og publiserte ellers mye om brukervennligheten på vanlige forbruker produkter. Han slaktet blant annet brukervennligheten hos BMWen han nettopp hadde kjøpt:)

I tillegg til jobben som professor ved Universitetet i Chicago, startet Jef Raskin i 2000 utviklingen av et nytt brukergrensesnitt basert på erfaringer fra hans 30 år på feltet. Løsningen kalte han The Humane Environment (THE), ble senere døpt om til Archy. For å si noe kort om Archy er det et ZUI (Zooming User Interface). I motsetning de fleste datamaskin-grensesnitt vi kjenner nå, som er vindus basert,er et ZUI basert på et virituelt plan/overflate hvor brukeren kan manøvrere i alle retninger og zoome inn på de elementer han ønsker, eller zoome ut for en oversikt over flere elementer. Et element kan f.eks. være et tekst-dokument.

Etter at Raskin døde tok sønnen hans og firmaet Humanized over prosjektene han hadde jobbet med. Et av produktene fra Humanized er Enso som er basert på Raskins arbeid og er laget i hans ånd.  Sjekk en demo her!

Raskin er mest kjent som teknologi-forsker og utvikler, men han puslet også med andre ting. Han var dirigent for San Francisco Chamber Opera Society, spilte flere forskjellige instrumenter, komponerte musikk, stilte ut sin egen kunst på Museum for modern art i New York, tok patent på en spesiel type fly-vinge konstruksjon og var en dyktig bue skyter.

"A computer shall not waste your time or require you to do more work than is strictly necessary." Jef Raskin.

ikke bare laks

Min lokale fiskebutikk, "Laksen" på Bjølsen, er stadig frampå med ny og mystisk mat. Denne dagen hadde de også fått inn stekeklare stykker av bjørn.

baby changing

Nylig var jeg og storebror i Krakow og koste oss med alt det fantastike byen hadde å by på. Kan forøvrig anbefales!

På Krakow lufthavn la vi merke til en noe spesiell ordning som de kaller for "baby changing". Vi fant ingen brukerveiledning, men dette er nok et idiotsikkert system. Kort fortalt: Rundt på flyplassen finner man disse "baby changing stations". Vi hadde ingen baby med oss så vi fikk ikke testet skikkelig. Men om vi hadde hatt en baby med oss, som vi kanskje ikke var helt fornøyd med, kunne vi plasser barnet i en slik "station" og fått byttet det mot et annen. Om vi ville fått en polsk baby i retur er noe uvisst. Men etter alle de bevæpnede menneskene i kamuflasjedrakter å bedømme tok de sikkerheten rundt denne innbytteordningen seriøst.

rock on!

Det er fredag, giardia-kjelen står å putrer på komfyren, dollar kursen vipper på 5,3 og nok en gang ser jeg med undring på våpenpolitiken i USA, antallet drap på amerikanere begått av amerikanere og årsaken til alt dette.

I enkelte amerikanske banker gir de deg et våpen om du åpner en konto, og ammunisjonen kan du kjøpe på kiosken rundt hjørnet. For våpen må du ha for å beskytte deg selv og de du er glade i. Du bør være redd, allverdens farer lurer, så skaff et våpen...skaff to!

PANG...en forvirret tenåring skyter vildt rundt seg og mange dør. Da blir man redd da. Så redd at man utviser en 3.klassing som peker på en lærer med et fett kyllinglår i kantina. Nei, det eneste som gjør deg trygg er et skikkelig våpen, eller to.

Amerikanerene selv ser ut til å mene at årsaken til alle drapene i landet skyldes voldsfilmer og dataspill. Egentlig alt som det finnes mist like mye av i alle andre land i verden.

Det finnes rednecks så skadet av innavl og sukker at de går rundt å er livredde for et eller annet usynlig. De girer seg opp og blir så trigger-happy at de med jevne mellomrom rett og slett skyter hverandre.

USA pumper våpen og penger ut til grupper rundt om kring i verden, for så i mange av tilfellene å gå til krig mot dem etterpå. Til Osama for å drepe sovjetiske styrker. Til Saddam for å drepe iranere. Og så videre. Måten en bleik, svett redneck oppfører seg på i en amerikansk forstad ligner utrolig mye på hvordan USA opptrer mot resten av verden. Bomb først, fordi det kanskje er skummelt, så kan vi se hva det egentlig var etterpå.

Bobby-Lee før høstens fasan-jakt

triste greier

Dette innlegget ble påbegynt for en tid tilbake. Men jeg holdt igjen. Mange er også de innleggene jeg har skrevet, men bare slettet. Nå er tiden inne. Dette er en nøytral og snill utgave, hvor utbrudd og fordømmelser er utelatt. Dette er kun rene og klare fakta, slik som jeg ser det som bruker. Jeg håper du kan verdsette selvdisiplinen jeg utøver gjennom dette objektive og rettferdige innlegget.

Daglig bruk av operativsystemet Windows er en svært trist opplevelse. Det bruker uforholdsmessig lang tid på små oppgaver. Det fryser tilsynelatende helt uten grunn og gir ikke brukeren den stabiliteten og brukervennligheten man trenger for holde en optimal og naturlig flyt i arbeidet. Man blir presentert kryptiske feilmeldinger som er med på å forsterke følelsen av tragedie. Det kan til tider være litt av et prosjekt å få ting gjort. Operativsystemet er rett og slett ikke kraftig nok i seg selv. Det kan knapt kalles et hjelpemiddel. Men dessverre, det er utrolig hva man kan venne seg til.

Mitt beskjedne spørsmål er til deg, kjære Windowsbruker. Hvorfor velger du å bruke dette systemet? For du kan nemlig velge selv. Jeg regner med at de fleste er klar over at det finnes langt bedre alternativer der ute. Alternativer hvor du som bruker tas hensyn til på en måte du ikke kan tenke deg. Microsoft ønsker å tre Windows ned over hode på alle som kjøper en pc, og har hatt stor suksess med det. Men du fortjener faktisk bedre.

oh happy day

Du spør kanskje hvorfor jeg er så glad?
Det er fordi jeg har fått noe fint i posten i dag.
Da spør du kanskje hva jeg har fått i posten i dag?
Jeg fikk, i tillegg til et brev om renteøkning, en liten brun konvolutt med noe helt spesielt og fantastisk jeg har ventet lenge på. Noe unikt, kostbart og vakkert. Nemlig to orginale Apple-pins. Sjekk!

Apple Lisa-bar pin og System7 pin



For at du virkelig skal verdsette dette må du vite at denne originale "Lisa" nålen er fra 1983 og fulgte med om du kjøpte utvikler-pakken til Lisa-maskinen (les om pre-Macintosh maskinen Lisa her!). Kilder på nettet sier "one of the rarest Apple Pins!" om denne nålen.

Merket som satt forran på Lisa-maskinene

Og så til System7-nålen. System 7 (Mac OS7 med kodenavn "Big bang") ble introdusert i 1991 og var operativsystemet som gjaldt for Mac fram til OS8 kom i 1997...og det er hele 6 år!

Jeg har selvinnsikt nok til å se geek-faktoren rundt alt dette, men når heftighets-faktoren er så høy...

Og når jeg sier at jeg "fikk" disse i posten, er det en liten underdrivelse.

mer og mindre bisarre gleder

Bortsett fra at jeg er litt syk og må være hjemme mens kollegene mine nettopp suste forbi i taxi på vei til et mini-cruise, finner jeg stor glede i at kjøkkenet vårt snart er ferdig. Det gleder meg også å se at min favoritt statue i Vigelandsparken har kommet på en liste over verdens mest bisarre statuer.

Vigelandsparken, Oslo

Listen inneholder ellers

"The Shark" i Headington, Oxford

Statue av Charles La Trobe i Melbourne